Den nye TV-serien Fleming: The Man Who Would Be Bond faller i smak.
Foto: Sky Atlantic og BBC America
Det blir ingen premiere på en ny James Bond-film i år. Som en veldig god erstatning kommer en TV-serie om Ian Fleming (1908-1964), mannen som skapte verdens mest kjente hemmelige agent.
Den firedelte serien følger Flemings liv under den andre verdenskrigen og de påfølgende årene til han skriver sin første Bond-roman, Casino Royale (1953). Sentralt i fortellingen er kjærlighetsforholdet mellom Fleming og den attraktive Ann O’Neill.
Det er Dominic Cooper (kjent fra Mamma Mia!, Captain America: The First Avenger og kommende Warcraft) som spiller den kjente og innflytelsesrike forfatteren, mens rollen som Flemings egen Bond-pike, den kommende konen Ann O’Neill , spilles av Lara Pulver (Sherlock og True Blood). Samspillet fungerer godt og er overbevisende, og de klarer å få frem at dette var et kjærlighetsforhold utenom det vanlige. Ellers byr de øvrige skuespillerne på solide prestasjoner, deriblant Anna Chancellor (The Hour) som spiller løytnant Monday.
Cooper gjør sin kanskje beste rolle gjennom hele karrieren i Fleming. Det er ingen lett rolle å spille, men han gjør en veldig god innsats og takler utfordringen på en god måte. Likevel synes jeg nok at Charles Dance som Fleming i Goldeneye (1989) fortsatt er den skuespilleren som har mestret rollen best.
Den britiske regissøren Mat Whitecross, som tidligere har gjort bemerket med filmene The Road to Guantanamo, Sjokkdoktrinen og Sex & Drugs & Rock & Roll, tilfører en filmatisk kvalitet til serien. Fleming er en serie som har produksjonsverdi og som ser påkostet ut. Whitecross har også klart å skape en god Bond-stemning, uten at det oppleves som en pastisj. Anslaget i den første episoden setter an tonen: Som en referanse til Thunderball (1965) ser vi Fleming og O’Neil svømme under vann, mens forførerisk John Barry-liknende musikk preget lydsporet. Serien byr også på en rekke andre referanser til Bond-filmene (på mange måter liknende bruk av referanser som i Skyfall) og ingredienser som vakre piker, action, drinker og eksotiske locations. Alt dette er noe som en Bond-fans setter stor pris på.
Selv om Fleming-biograf og – venn John Pearson har vært konsulent på serien, vil jeg ikke kalle den en hundre prosent korrekt gjengivelse av forfatterens virkelige liv. Whitecross og manusforfatterne har tatt seg enkelte friheter, men det synes jeg ikke gjør serien svakere. Fiksjonselementene gjør at fortellingen fungerer bedre i TV-serieformatet. Som Fleming selv uttalte: «Du bør aldri la for mye nøyaktighet komme mellom deg og en god historie».
Tidligere er det laget noen TV-filmer om Fleming, som Spymaker: The Secret Life of Ian Fleming (1990) og nevnte Goldeneye (1989). Fleming byr kanskje ikke på så mye nytt om forfatterens liv, men det er likevel en vellaget og forseggjort serie som det er spennende å følge med på.
Flemings Bond-bøker har hatt enorm påvirkningskraft på spionsjangeren og har solgt godt over 100 millioner eksemplarer på verdensbasis. En rekke kjente personer har også satt sin elsk til bøkene, kanskje mest kjent president John F. Kennedy som utropte From Russia, with Love (1957) som en av sine favoritt-bøker. Men i dag er definitivt filmene mer kjente enn bøkene. Forhåpentligvis vil serien gjøre publikum mer nysgjerrige på forfatteren og den litterære Bond, som tross alt er utgangspunktet for filmhistoriens mest fremgangsrike serie.
(Om leseren er nysgjerrig på Ian Flemings liv, vil jeg også anbefale Andrew Lycetts utmerkete biografi om Fleming)
Terningkast: 5/6 (Basert på episode en og to)
Fakta:
Originaltittel: Fleming: The Man Who Would Be Bond
Med: Dominic Cooper, Lara Pulver, Anna Chancellor, Samuel West, Rupert Evans m.fl.
Manus: John Brownlow og Don Macpherson
Regi: Mat Whitecross
Genre: Drama
Produksjonsår: 2013
Nasjonalitet: Storbritannia
Lengde: 45 min X 4
Distribusjon: HBO Nordic (på TV2 til høsten)
Premiere: 13. februar
Denne anmeldelsen er tidligere blitt publisert den 14.02.14 på Cinemas nettsider.
