Den kalde krigen er over. Hvem skal James Bond kjempe imot nå?

I filmen «The Spy Who Loved Me» (1977) befinner James Bond (Roger More) seg på en hytte i Alpene sammen med ei vakker jente som han har tilbrakt natten sammen med. Kvinnen (Sue Vanner ) ligger i armkroken hans. Plutselig får Bond beskjed om å møte opp på kontoret til den britiske etterretningen. Agent 007 kler på seg og er i ferd med å gå ut. Da protesterer jenta og sier; “Men, James. Jeg trenger deg”. Da svarer Bond; “Ja, men det gjør England også”.

Agent 007 gjør alt for å forsvare England imot kjeltringer. Hvem skurkene er har forandret seg i løpet av årene.

Kald krig

I 1962.var det stor spenning mellom NATO og Sovjetunionen. USA forsøkte å invadere Cuba og det var bare noen nervepirrende minutter før en utslettende verdenskrig. Rival iseringen mellom stormaktene vises i 60-tallsfilmene ved at kjeltringene støttes av Sovjetunionen.

Russland protesterte mot dette og filmene ble forbudt. De lagde heller sin egen “James Bond”. Max Otto von Stierlitz, som agenten heter, ble skrevet av Yulian Semyonov og var en populær TV- skikkelse som reiste verden rundt og forsvarte sovjetiske interesserer.

Spenningen på 60-tallet kommer tydelig frem i «From Russia With Love» (1963). Nå blir James Bond (Sean Connery) sendt til Tyrkia på oppdrag for å skaffe en russisk avkoderer og kommer i kontakt med KGB-agenten Tatiana Romanova (Daniela Bianchi) som også er ute etter maskinen, Det ender med at hun, sammen med Bond, får tak i avkoderen og flykter i en båt til Italia jaget av østeuropeere.

SPECTRE

I filmen blir også SPECTRE introdusert. De holder det gående helt til lederen Ernst Starvo Blofeld blir sluppet ned en fabrikkpipe fra et helikopter i «For Your Eyes Only» (1981).

Syndikatet kan knyttes til Sovjetunionen, men de er ikke kommunister, snarere tvert imot. Skurkene er ofte ute etter å tjene penger og lever et dekadent liv med mye alkohol, vakre kvinner og skinnende diamanter.

Den glamorøse livstilen er så omfattende at James Bond får helseskader av å infiltrere miljøet. Ifølge AFP har Dr. Patrick Davies og hans kolleger ved Notingham Univerisity Hospital funnet ut at han ville hatt betydelige alkoholskader knyttet til et stort konsum av Vodka Martini.

Det som knytter SPECTRE til kommunistiske land er at de fungerer som en støttespiller for organisasjonen. I «Thunderball» (1965) har for eksempel Kina gitt Nr. 11 og Nr. 9 rød narkotika som er solgt i USA. Nå skal det sies at Blofeld ikke er fornøyd med resultatet og slår på strømmen festet til stolen til Nr. 9. Han dør umiddelbart og blir heist ned i gulvet mens det ryker av stolen.

Flere medlemmer er også fra Øst-Europa og kan knyttes til Sovjetunionen geografisk. Rosa Klebb (Lotte Lenya) er fra Russland, sjakkspilleren Tov Kronsteen (Vladek Sheybal) kommer fra Tsjekkia, lystmorderen Donald Grant (Robert Shaw) fra Bulgaria og Ernst Stavro Blofeld (Anthony Dawson) er fra Polen.

General Anatol Alexis Gogol

KGB sjefen Golgol (Walter Jack Gotell) kan også knyttes opp mot Den kalde krigen ved at han er den øverste lederen og et talerør for Sovjetunionen. Han vises seg for første gang i «The Spy Who Loved Me» (1979) som en diplomatisk skikkelse samarbeidende med England om å ta i kjeltringen, Carl Stromberg (Curd Jürgens).

Den siste filmen med Golgol er «The Living Daylights» (1987). Nå fremstår han som en truende utenriksminister opptatt av å kose seg med vakre kvinner og mindre interessert i fred. På den måten preger spenningen mellom stormaktene humøret hans.

Avspenning

På 1970-tallet ser ting lysere ut og rivaliseringen mellom stormaktene avtar. Det kommer frem «The Spy Who Loved Me».

I filmen har en britisk og en sovjetisk ubåt forsvunnet på mystisk vis. Bond og den sovjetiske agenten major Anya Amasova (Barbara Bach) samarbeider om saken. De møter hverandre i Egypt og jobber side om side for å ta Stromberg som vil utslette alt liv på jorden for å skape et nytt Atlantis under vann.

Mye av av avspenningen kommer frem ved at agentene bekjemper en felles fiende. Det er som lederen for KGB general Golgol selv sier “Dette en ny æra”.

Side om side med muslimske terrorister

Men på 1980-tallet stiger spennengen igjen etter at Sovjetunionen gikk inn i Afghanistan. Invasjonen var upopulær og rkappløpet mellom USA og Sovjetunionen var på et faretruende høyt nivå.

Det kommer frem i filmen «The Living Daylights» (1987). Her er igjen Sovjetunionen den store fienden og arenaen er Afghanistan. Den britiske agenten kjemper sammen med muslimske terrorister fra Mujahedin imot KGB og en amerikansk våpenhandler som vil selge våpen til Russland.

Etter at våpenhandleren og KGB er bekjempet inviteres terroristene hjem til England for en felles feiring. De kommer for sent til festen med patronhylser rundt skulderen og beklager at de fikk litt trøbbel på flyplassen.

«GoldenEye» markerer et farvel til den kalde krigen

I 1992 var den kalde krigen over. Den første Bond-filmen laget etter Sovjetunionens fall var «GoldenEye» (1995). Filmen er en overgangsfilm fra det gamle til det nye fiendebildet.

I den første delen av filmen drar James Bond (Piers Brosnan) og agent 006 Alec Trevelyan( Sean Bean) til sovjetunionen der de sloss mot russere. James Bond kommer seg unna, men agent 006 blir tatt til fange.

Litt ute i filmen ser vi statuer av gamle diktatorer fraktes bort med helikopter til en “kirkegård” for statuer.

Etterpå er den kalde krigen over. Nå er det internasjonale terrorister som bekjempes og den britiske agenten kritiseres av hans overordnede for å være en mannssjåvinistisk fossil fra den kalde krigen.

Større kompleksitet i fiendebildet

I filmene produsert etter Sovetunionens fall er det et større mangfold av kjeltringer som truer England. Det samsvarer med samfunnet forøvrig som har et komplekst og uoversiktlig trusselbilde.

I «Tomorrow Never Dies» (1997) er det media som er den store fienden. Her møter vi Elliot Carver (Jonathan Pryce) som styrer et medieimperiet; Carver Media Group Network som strekker seg over hele verden. Nå trenger han bare en toppsak for å få store overskrifter, nemlig en konflikt mellom Kina og Storbritannia.

Antagonister knyttet til gjenværende kommunistiske land kommer også frem. I «Die Another Day» (2002) er antagonisten Oberst Moon( Will Yun Lee) fra Nord- Korea. Han har Moon plassert et gigantisk speil ute i verdensrommet laget av diamanter. De skal fokusere all solenergien og ødelegge den demilitariserte sonen mellom Nord og Sør-Korea for å provosere frem en storkrig.

På den måten har fiendebildet blitt mer komplekst og mangfoldig. Kommunistiske kjeltringer er fremdeles en fiende, men nå er det også andre skurker som slipper til.

Den 30. oktober får SPECTRE norsk premiere. Denne gangen med Christoph Waltz som skurk. Lite er kjent om hva slags skurk Bond møter i den nye filmen.