Vi ser nærmere på Eurospy-sjangeren, sterkt inspirert av James Bond.
Parallelt med første Bond-filmenes suksess på sekstitallet eksploderte interessen for spionasje på filmlerretet, faktisk i den grad at det skapte en helt ny sjanger: Eurospy. Disse filmene er rene Bond-kopier, laget på lave budsjetter for å profittere på Bond-suksessen. Som navnet tilsier er filmene produsert i Europa (selv om sjangeren også nådde andre kontinenter). Flere av Eurospy-filmene kan ses på som forløpere til Austin Powers-filmene.
Agent 077: Mission Bloody Mary (1965):
Two Mafiosi Against Goldfinger (1965):
Rett som det er dukker også skuespillerne fra de offisielle Bond-filmene opp i Eurospy-filmene. Blant eksemplene finner vi Luciana Paluzzi (Thunderball) i The Venetian Affair (1967) og OSS 117 - Double Agent (1968), Shirley Eaton (Goldfinger) i The Girl from Rio (1969) og Lois Maxwell i From Hong Kong with Love (1975).
Eurospy-filmene ble først og fremst produsert i Storbritannia, Italia og Spania. Det eksisterte også spionfilmer før den første Bond-filmen, men etter den enorme suksessen til Goldfinger (1964), kanskje den mest karakteristiske Bond-filmen, skyter produksjonen av Eurospy-filmer i været. Brorparten av Eurospy-filmene ble sluppet på sekstitallet, men det ble også laget filmer i sjangeren utover på syttitallet. Det er særlig én film som utpeker seg og som har fått kultstatus: Den italienskproduserte OK. Connery, en av 1960-tallets mest bisarre filmer.
OK. Connery ble også lansert under tittelen Operation Kid Brother, Operation Double 007 og Secret Agent 00. Det er ingen hvemsomhelst som spiller hovedrollen: Neil Connery, broren til selveste Sean Connery. Ja, du leste riktig – broren! De to brødrene er svært like utseendemessig, men i OK. Connery har Neil Connery likevel anlagt skjegg. Interessant nok ble Neil Connerys stemme dubbet av en annen skuespiller med amerikansk aksent.
I et intervju med filmbladet Cinema Retro uttalte Neil Connery at han på dette tidspunktet hadde gjennomgått en operasjon på stemmebåndene. Om det var forklaringen eller om de manglende skuespillerferdighetene og den skotske stemmen var for fremtredende, vites ikke sikkert.
Denne Bond-liknende filmen har også en rekke ansikter fra Bond-verdenen på rollelisten, inkludert Bernard Lee (M i Bond-filmene), Lois Maxwell (Miss Moneypenny), Daniela Bianchi (Bond-pike i From Russia With Love), Adolfo Celi (Bond-skurken i Thunderball), Anthony Dawson (professor Dent i Dr. No og Ernst Stavro Blofeld i From Russia with Love og Thunderball).
Handlingen begynner med at Englands beste hemmelige agent ikke er tilgjengelig. Derfor blir det hans yngre bror som blir sendt ut på oppdrag for å beseire et kriminelt syndikat, ikke ulikt organisasjonen SPECTRE kjent fra Bond-filmene.
Fra murer til agent
Det var i 1967 at den italienske filmprodusenten Dario Sabatello kom på ideen om å caste Neil Connery. Neil var murer av yrke, og da han en dag ble frastjålet arbeidsutstyret sitt, ble det oppslag i Edinburghs lokalaviser, og artikkelen ble syndikert til aviser over hele Europa. Sabatello sendte telegram til Skottland og ble forbløffet over hvor lik Neil Connery var broren. Han ble tilbudt 5000 amerikanske dollar for filmen. Manuset ble spesialskrevet for Neil Connery av Paolo Levi og Frank Walker: Hans karakter er først og fremst en ekspert på hypnose (!) og kampsport.
Alberto De Martino ble hentet inn som regissør for filmen. Han var ikke fremmed for action- og eventyrfilmer, og hans forrige film Dirty Heroes – Gangsterheltene (1967), hadde også flere Bond-navn på rollelisten. I et senere intervju kunne Neil fortelle at filmen ble hetende OK Connery rett og slett fordi det var det produsenten sa til ham etter at han hadde gjort en prøvespilling for filmen.
OK. Connery er absolutt severdig og morsom sett med dagens øyne. Det er ganske utrolig å se alle disse Bond-skuespillerne og Neil Connery i én og samme film. Slik sett er den et must for filmfans. Det skal også sies at musikken er langt fra dårlig. Selveste Ennio Morricone komponerte den sammen med en annen italiensk filmkomponist av rang – Bruno Nicolai.
United Artist (UA), som også distribuerte Bond-filmene, kjøpte faktisk rettighetene til filmen. United Artist forsøkte å stanse en rekke av de Bond-liknende filmene på 1960-tallet, inkludert OK. Connery. Men i stedet for å gjemme bort filmen om lillebror, valgte UA like greit å profittere på filmen og spionmanien.
Sean Connery likte visstnok ikke at broren deltok i filmen, fordi han ikke ville at broren skulle bli en skuespiller og fordi han var redd for at produsentene av filmen ville utnytte han (slik han mente at Broccoli-familien hadde gjort med 1960-tallets Bond-filmer). At filmen spilte på Seans egen karriere var nok også en for urimelighet å regne. Da Connery ble gjenforent med sin Miss Moneypenny (Lois Maxwell), gav han klart uttrykk for hvor lite han likte at hun og Bernard Lee (M) hadde bidratt til filmen. Maxwell gjorde det da klart at verken hun eller Lee var godt betalte stjerner som hadde råd til å avslå filmtilbud, og at Sean måtte forstå at hans situasjon var noe annerledes. Connery beklaget.
I dag er filmen en del av filmarkivet til MGM (som i sin tid kjøpte opp UA). Fysiske kopier av filmen er vanskelig å få tak i og den er ikke offisielt utgitt på verken DVD eller Blu-ray.
Arven lever videre
Etter Pierce Brosnans suksess som 007 på 1990-tallet blusser Bond-parodiene opp igjen med Austin Powers: International Man of Mystery (1997) som mest kjente eksempel. Det ble senere laget to oppfølgere. Skaperen Mike Myers uttalerer i dokumentaren James Bond 007: Everything or Nothing (2012) at Austin Powers-filmene ikke er ment å latterliggjøre Bond-filmene, men snarere å hylle Bond.